"bryllup" av nasim karim

Teksten handler om en ung jente som tvinges til å gifte seg med en nokså voldlig og respektløs mann. Det hele foregår under deres bryllup, som vises å være ganske stort, ettersom det er 300 gjester invitert. Jeg-personen i historien blir tvunget til å gifte seg med denne mannen, av familien som ikke tilater å gi hun egene valg, det hele er tvang. Jenta tar åpenbart bryllupet veldig hardt, og ser for seg livet hennes fremover som et mareritt. Hun gråter under forbredelsene og sermonien.

Jenta lever i et samfunn der kvinner blir nedtrykt og ikke har stort å si. Det er derfor det ikke er noen som hjelper henne ut av sitasjonen, for det er sånn det skal være.

Bryllupkjolen jenta får tildelt er en gave fra den kommende svigerfamilien hennes, hun hater den. Mens hun blir ordnet spør ingen om hva som er galt, for alle vet. Alle vet at hun blir tvangsgiftet, men også at de ikke kan hjelpe eller gjøre noe med det.

Under sermonien føler jenta seg svært sveket av familien sin, og ser verken på dem eller den kommende ektefellen. Hun bare gråter. Imamen under bryllupet var blitt fortalt og ikke spørre hun om spørsmål eller løfter, kun mannen. Dette gjør han, og det eneste jenta får lov å gjøre er å undertegne papirene som gjør dem til ektepar. Hun får ikke lov å si et eneste ord.