Svar til Bjørnars blogginlegg

Jeg får tanker om at teksten er noe for seg selv. Litt vansklige beskrivelser, vansklig å få med seg alt. Men fikk med meg at handligen gikk utpå en liten forelskelse. Det er enkelt å huske seg tilbake til barndommen da jente- og guttelus slo inn. Det er litt dette novellen innebærer, hvor flaut det var å faktisk like en jente, og det å komme borti hverandre. Alt går jo utpå at gutten skal "vidresende" en appelsin.
Novellen var rar, men den hadde også et koselig og gjennkjennelig preg.

KLEM KLEM